fredag, april 13, 2012

Det jeg burde ha lært på skolen, del 2

Noen av dere husker muligens at jeg på denne tiden i fjor ergret meg over alle de små tingene som jeg følte at manglet i allmennopplæringen, og - dersom dere er litt småautister og husker alt dere noensinne har lest av skvaddervadder - at jeg etterlyste faget "Daglig- og voksenliv" på skolen.
Vel. Nå har jeg kommet opp med et par nye punkter som hører til på pensumlisten.


- Hvordan kjøpe lyspærer. Herregud! Alle lyspærene heter jo det samme og ser like ut og "28 W=40 W/240 V? - HÆH!?!" og det eneste som skiller dem er tilsynelatende prisen og alle er orange og jeg skjønner virkelig ingenting som helst. Hvordan i all verden vet man hvilken man skal ha?
Jeg endte, etter først å ha kjøpt feil én gang på egenhånd, med å skru min vesle Corpse Bulb ut av lampen og bære den, pæren altså, med meg ned til en av Bøs seks(!) matbutikker, og spørre mannen som jobbet der om han kunne gi meg en prikk maken en, bare at den helst skulle lyse hvis jeg skrudde den inn i en Ikealampe og trykket på på-knappen, for det gjorde ikke lenger den som jeg allerede hadde.
Og mannen lo og så ristet han på hodet, og jeg insisterte på at jeg ikke tøyset og at jeg faktisk ikke klarte dette selv, og så gikk han og fant en ny, liten boks til meg. "Her", sa han, "denne er lik den du hadde fra før." Så da betalte jeg mine surt ervervede for den nye, lille boksen og så tok jeg den med meg hjem igjen, klar for at det skulle "bli lys", og ... vel ...
La oss bare si at de ikke var helt like.

....



Og at jeg nå har kjøpt meg telys.


- Hvordan få legetime. Studentsykdom er ikke noe å kimse av. Den gamle fastlegen har ikke tid til deg før i neste måned, de legene som jobber der hvor du bor nå, vil ikke hjelpe deg for det er jo det du har fastlege til, ingen vil hjelpe deg over telefon før du har sendt en mail, men sender du en mail så sier de at du skulle ha ringt først, sier du at det haster så piper de "legevakten?" og om du sier at du ikke akkurat fossblør fra valgfri arterie men at du gjerne vil til legen likevel, så får du en time i 2015. Hva er egentlig prosedyren? Finnes det en hemmelig gi-meg-legetime-dans? (Og forventer de virkelig at du skal kunne danse den når du er syk?)

- Hvordan spare penger.
Jada, de gjorde sikkert et tappert forsøk på å lære oss dette i heimkunnskapen på ungdomsskolen. Eller kanskje i samfunnsfagen, eller i matten.
Men "sånn her setter man opp et budsjett" er faktisk ikke det samme som "sånn her lurer du systemet!" eller "dette er den supergeniale måten å spare penger på som alle andre enn deg har skjønt!". Jeg er blitt så gnien at det er direkte skremmende. Jeg spiser/drikker/gjør hva som helst så lenge det er gratis. Om jeg så synes det smaker våt hund, eller egentlig ikke har lyst. Gratis er gratis.
I tillegg har jeg gitt meg selv en ettsemesters shoppestopp, som innebærer at jeg bare får kjøpe skolemateriale, livsnødvendige ting til hybelen (telys) og mat/drikke.
Bøker/klær/vesker/smykker/rare ting fra teknisk museum/sko/cd-er osv kan jeg altså bare glemme.
Bare at jeg gjør jo ikke det. Glemmer dem, altså.
Snarere tvert om, faktisk.
Her forleden tok jeg bussen med en kompis, og da vi gikk av, ble jeg oppmerksom på at jeg hele veien hadde sittet og stirret på jenta på nabosetet - uten å få med meg hvordan selve personen så ut. Jeg fikk bare med meg antrekket. Litt som den usynlige piken i Mumitrollet.
Dét er shoppeabstinenser, det.
(Det viste seg forøvrig at kameraten min også hadde stirret på henne, så han kunne forklare meg hvordan hun så ut.)

Det normale mennesker ser når de ser en jente




Det jeg ser når jeg ser en jente



(Det kameraten min ser når han ser en jente)



Etter den bussturen har dette gjentatt seg flere ganger, og det begynner å gå opp for meg at jeg kanskje ikke har helt godt av denne shoppestoppen, og at jeg burde lære meg andre måter å spare penger på.


- Hvordan kjøre bil. På ungdomsskolen kunne man velge å lære å kjøre moped. Hvorfor i all verden er ikke det å ta lappen et valgfag på videregående? (Oi, nå fikk jeg plutselig litt sånn si;D-følelse av dette innlegget. Men jeg mener det likevel, altså. Nå kommer jeg sikkert aldri til å kjøre bil.)

- Hvordan fikse vasken når den renner fra feil steder. Altså. Er det meningen at jeg skal ha en intuitiv forståelse av rørsystemet? For isåfall har jeg en produksjonsfeil.

- Hvordan pakke. Jeg pakker alltid fire ganger for mye - og glemmer likevel alltid å ta med det viktigste. Men hallo, jeg er jo ikke synsk, hvordan skal jeg vite hva jeg kommer til å trenge? Om jeg kunne se inn i fremtiden så ville jeg brukt (den da-vunnede) Lottogevinsten på å ansette noen til å pakke for meg. Men jeg kan ikke se inn i fremtiden. (Mitt ene tips er forresten å alltid, uansett hvor du skal, ha badetøy i håndbagasjen.)

- Hvordan trøste folk som er lei seg. Jeg aner aldri hva jeg skal si. Jeg sender videoer av Løven Christian og bilder av ekorn som prøver å kysse kattunger, men forblir selv fullstendig stum, og når alt kommer til alt er det begrenset hvor hjelpsomme teite internettbilder kan være. Nå når jeg tenker over det så er jeg ikke alltid så innmari god på dette med å sende bilder, heller, forresten. Her forleden viste jeg dette til en trist venninne, og da ble hun enda tristere, for da begynte hun å tenke på at Dumbledore er død. Ingen stor suksess der, med andre ord.


- Hvordan prioritere/ta beslutninger.
Beslutningsvegringen er min verste fiende.
Det burde vært et eget skjema. Et universelt godkjent skjema der alle elementer som utgjør Livet stod oppført med poeng i klammeform, og så kunne man bare analysere dilemmaene sine og se hvilke bestanddeler de hadde, og hva slags poeng disse bestanddelene skulle tillegges ifølge skjema - og voilla!, litt simpel addisjon og du er i prioriteringshimmelen. Og det beste er at man aldri ville trengt å ta beslutningene sine helt alene, for alle ville jo hatt det samme skjemaet, så alle ville jo kunnet regne seg frem til hva som var riktig valg!

Eks: Skal jeg dra og se på kino med venner, eller skal jeg sitte hjemme og lese til eksamen?
La meg konsultere skjema.

Alenetid (70 poeng.)
Eksamen (210 poeng.)
Få en fremtid (300 poeng.)

Kino (70 poeng.)
Venner (1200 poeng.)
Smashsjokolade (295 poeng.)

Ja, så sannelig - her går det tydelig frem at kino med venner er lurere enn alenetid med eksamen, selv om det å få en fremtid veier tyngre enn smashsjokolade/kinogodteri.
Og alle hjerter fryder seg.

- Hvordan si unnskyld.

- Hvordan se eller ikke se noen. Når man er ute og man ser noen som man tror man kanskje kjenner/har kjent/følger på twitter, men man er ikke sikker og man har "glemt" brillene sine hjemme fordi man hater at de dugger når man drikker te, og nå står man altså der og vet ikke om man skal si hei eller ikke, og man skulle ønske at man klarte å enten ignorere dem totalt eller å kvinne seg opp til å sjekke ordentlig, istedenfor å bli stående og halvstirre, som en annen freak med knukkede sosiale følehorn.

- Hvordan snakke med barn.
For barn er det jeg sier omtrent like dadaistisk som det de sier er for meg. De skjønner aldri hva jeg mener. Og selv gir de jo ingen mening, og de gjentar seg hele tiden, og fanken heller, jeg blir gæærn. Og ikke nok med at de prater usammenhengende om uinteressante ting; de kan jo ikke snakke riktig, heller. Her forleden sa en liten gutt til meg at vi hadde "helt like Batman-skjeder!", og jeg sa at det håpet jeg da inderlig ikke - for hans del - og da ble han snurt fordi jeg ikke ville ha likt smykke som ham. Og da jeg fortalte om det til folk jeg kjenner så syntes de alle sammen at jeg burde ha sagt noe annet, noe hyggeligere, for de er ordentlige voksne og ordentlige voksne vet visst hva man sier til barn og hva man ikke sier. Jeg, derimot, vet det ikke. Når barn og jeg skal snakke sammen så blir det så pinlig stillhet at jeg kunne sikkert ikke gjort det verre om jeg så prøvde. Hva sier man egentlig etter "så fine blinkesko du har, da"?

Den eneste ungen jeg liker for tiden - unntatt fadderbarnet mitt, naturligvis- er en gutt som jeg overhørte idet han var iferd med å klatre over gjerdet i barnehagen en gang i forrige måned. Denne ungen har jeg aldri snakket med, og ikke har jeg tenkt å gjøre det, heller.
Jeg vil jo ikke ødelegge ham.





9 kommentarer:

Anonym sa...

Jeg blir hoppende glad hver gang du skriver noe, for du skriver så utrolig bra. Jeg gleder meg til du gir ut bøker, for da skal jeg kjøpe en til meg selv - og jeg skal også kjøpe til alle vennene mine - sånn at du blir rik og kan være forfatter alltid. (Bør kanskje skaffe meg en del fler venner for at bokkjøpene mine alene gjør deg rik) - men det er jo en god tanke?! Og tegningene dine er også så fine. Jeg humrer og ler, smiler og gråter av det du skriver. Akkurat sånn det skal være <3

Anniken sa...

Hei! Jeg kan hvertfall fortelle deg at de aller fleste legekontorer holder av såkalte "hastetimer" til de som trenger det kjapt. De deles ut med en gang telefonene åpner (ikke 1min senere, da er de borte) og da får du en kort legetime samme dag. :))

anantharika sa...

Jeg har god peiling på lyspærer (tror jeg da?), men resten av lista lurer jeg også på.

regndrope sa...

Genialt, rett og slett.

Guro sa...

Jeg lurer også på dette. Og frykter for mitt eget ve og vel når jeg i august retter snuten mot hybellivet. Det skulle virkelig ha fantes en skole for sånt.

Gitte sa...

Hihi, prioriteringspoengene dine minner meg om ønskene simmene har i Sims 2. Ønsket blir vektet med hensyn på relevans til ambisjon (familie, livsnyting, kunnskap, populæritet, romantikk, rikdom) og gitt poeng deretter. Men simmene var virkelig ute å kjøre, var besatt av å få 10 barn, bortført av romvesner og ha seg med 30 forskjellige simmer osv. Jeez.

HHGTTG-hval-kjole! : D Minner meg om t-skjorten fra Think Geek

Sotengelen sa...

Det er utrolig mye en skal kunne altså!

Ang. lyspæra: Da hadde jeg gått tilbake til mannen i butikken, ledd litt av han og bytta til riktig pære.

PoPSiCLe sa...

Jeg ler så jeg griner :D

Lyspærer og rørsystem og annet praktisk har jeg kontroll på... prioriteringer og sparing og slikt... DER har jeg ennå ikke lært noenting... og jeg er BITTELITT eldre enn deg ;)

Maren sa...

Anonym: Hurra! Tusen, tusen takk! (:

Anniken: Hahaha, vet du hva? En snau uke etter at jeg skrev det der, fikk jeg hjernerystelse - og legen tok imot meg med én gang! Uten noen dikkedarer! Ha!

Anantharika: Ja, men da er du allerede bedre enn meg, iallefall!

Regndrope: Takk!

Guro: Heldigvis kan du tenke, "oh, well, jeg får det kanskje ikke til - men det gjør ikke Maren heller, og hun har et års forsprang!"

Gitte: ÅGUDTSKJORTENJEGVILHADENVILHADENVILHADEN! (Og kanskje burde jeg røve Sims en dag... hmm.)

Sotengelen: Faktisk så fant jeg ut at jeg allerede HADDE en sånn pære (den fulgte med lampen) - men to dager senere ødela jeg selve lampen, da. Så...

Popsicle: Så bra! Takk! (Og KAN du rørsystemer?! Imponerende!!)