Lyden av studenthjemmets utallige støvsugere blir bare overdøvet av lyden av regn.
Noen Der Oppe har visst besluttet at Bærum omsider er rent, og har nå flyttet fokus over til Telemarks Stolthet. Himmelen vasker Bø etter alle kunstens regler. (At regnværet ser ut til å følge etter meg, velger jeg å tolke dithen at jeg er den gjesten man gjerne vil gjøre det pent for - ikke at jeg er hun som søler så mye at man må vaske kontinuerlig gjennom hele besøket, bare for at det ikke skal sette seg permanente flekker i teppet. Skråstrek i fortauet.)
Mann og mus, høstblader og traktoregg renner i strie strømmer fra høgskolen og ned mot sentrum (som, til informasjon for de av dere som ennå ikke har hatt gleden av å bli kjent med stedet, er rundkjøringen vår. Med litt flaks setter søpla seg fast i rånerhjulene og så blir den kjørt til Gvarv og så er det søttendemai-ryddig her i ukevis.)
Jeg skulle ha vasket, jeg også, det er jeg som har vaskeuke og gulvet på felleskjøkkenet formelig skriker etter min oppmerksomhet.
Men istedenfor å kjempe for nabobarnas gunst (vi bor sammen, men er ikke venner på facebook engang - jeg nekter å tro at det er normalt!) så står jeg i dusjen i x (tidsanslag sensurert grunnet sterk, umiskjennelig engstelse for Natur&Ungdoms harme), og vasker håret mitt hundre ganger oftere enn man egentlig burde for jeg klarer ikke for alt i verden å huske om jeg allerede har vasket det eller ikke, og så gjør jeg det om igjen for sikkerhets skyld.
Pust inn, pust ut, pust shampoo, pust ut, pust inn.
Det er som regel lett å se på håret mitt om jeg tenker for mye for tiden, for da ser det jo helt jævelig ut.
Jeg vil at datamaskinen skal tenke for meg. Jeg vil ha en app, hvor vanskelig kan det være, lag en app til meg, ofte kjennes det jo som at øretelefonene suger opp tankene mine og spiller musikk som passer dem fra itunes shuffle, hvorfor kan ikke øretelefonene sende disse tankene videre til en sentral som bearbeider dem og rydder, strukturerer, fikser - burde det ikke i det minste være mulig å legge over tanker og følelser og alt på en liten disc og bli kvitt det hele, om så bare for en stund? Og så, om et par-tre timer, så kan det komme opp sånn happy-mac-fjes og en liten pling! og en analyse av problemene dine og kanskje til og med beskjed om hva man burde gjøre med dem. Kjempeidé. Skjønner ikke hvor den blir av, den appen, den hadde blitt en suksess, jeg lover, vi kunne tatovert "my mac made me do it" i panna og vært lykkelige, hele hurven.
Enn så lenge nøyer jeg meg med å spørre andre folk som også tenker for mye. Konverterer hele livet mitt til tidsåndens favorittvaluta, til 1-ere og 0-er som forsvinner i systemet, hele forrige uke kan oppsummeres på 140 tegn og skylles bort av en liten bølge med replies, plutselig finnes den ikke lenger, uken, den er bare en tapt setning i arkivet. Noen ganger lurer jeg på om jeg burde vært litt mindre på internett, men så kommer jeg på at da ville jeg sikkert ha opplevd ting, og hva er poenget med denslags om man ikke kan twitre det? Nei, nemlig.
Aller helst vil jeg bare ligge på gulvet og tenke på første gang jeg leste Harry Potter, tenke på skjerf, på stjernebilder og på hypnose. Vil savne bestevennen min fra barneskolen, vil finne ut hva jeg skal gjøre med livet mitt, utover det å blogge det, selvsagt, jeg skulle ønske jeg ikke hadde så mange valg, gud som jeg hater valg, skulle ønske jeg hadde et kall - å fange noen rare dyr, som bor inni en ball. For eksempel.
Jeg vil tenke på norrøn mytologi og sjødrager, Knutsen og Ludvigsen, glitterpenner og New Zealand, på trappetroll og semikolon.
Ligge her hele natten, stirre i taket og prøve å huske tekstene på sanger jeg har glemt.
Vil tenke på snø og snekkerbukser og den gangen vi satte fyr på kiosken ved fotballbanen.
Vil tenke på pingviner.
På søsteren min, broren min, katten jeg skal få når jeg blir stor nok, kakeoppskrifter og teaterstykker.
Men det går jo ikke, jeg må sove nå, sove så jeg kan våkne igjen og stå opp og gå ut og kjøpe mer shampoo.
Tømme hele greia over hodet, gni såpen inn i huden til jeg gror skumkronblader og slår hvite røtter i søledammene, stå i regnet til jeg er ren og bakken er ren og tankene og verden likeså, til jeg har fått lungebetennelse og får drikke te hele november i strekk.
