Siden sist

Dere trodde kanskje dere var kvitt meg, nå? Vad gulligt.
Nei. Så lenge jeg fremdeles står foruten selvrespekt så er det jo bare å gyve på, eller hva?
Dessuten er det jo ikke noe poeng i å slutte nå når jeg nærmer meg tohundre følgere på bloglovin'!

Det er nesten like mange som en to dager gammel rosabloggerbaby!

.. Yes.

Iallefall. Poenget med denne posten skulle liksom være å oppdatere dere, da. Fortelle litt om hva jeg har drevet med i det siste. Drysse myke, soothing (jeg elsker det ordet) kyss over Marenabstinensene. Eh, ja.

- For det første så har jeg fått nye bestevenner! På mitt lokale postkontor.

For når du poster tilstrekkelig mange av denne typen postkort:

så begynner de faktisk å huske deg der borte.

Tro det eller ei.

- For det andre så har jeg skrevet en liste over ting jeg ikke vil bli hvis jeg blir stor. (Ja, det nærmer seg søkefrist, og jeg har egentlig bare lyst til å grave meg ned i et lite hull under UiO og bli der. Eller, ikkesant, helst UiB, men jeg har jo ikke penger til toget. Poenget er uansett at jeg trenger søkehjelp. Trenger det veldig, faktisk. HINT.)

Så jeg driver med elimineringsmetoden. Vil jeg bli veterinær, for eksempel? Nei. Barnehagetante? Aldri i verden. Elektriker? Kommer ikke på tale. Og dermed er jeg allerede tre skritt nærmere målet.

Ja, dette er faktisk metoden jeg bruker for å velge meg en framtid.

Jammen bra at jeg har to uker på meg.

Dette går aldri bra.

- Jeg har hørt sånn cirka utelukkende på Kaizers Orchestras Violeta Violeta. Hele tiden. I ukevis.

Om natten. Om morgenen. En liten pause mens jeg har dusjet, men da har jeg sunget Kaizers Orchestras Violeta Violeta, så det teller vel ikke. Jeg har hørt på Kaizers mens jeg har lekt trening og Kaizers mens jeg har brent fast middagen min i grytene og Kaizers mens jeg har prøvd å blokke ut forstyrrende telefonsamtaler og Kaizers mens jeg har loket bort kveldene mine på facebook.

- Jeg har vært på fest og sagt dumme ting. Av og til så tenker jeg at noen burde tatt på seg litt ansvar og holdt meg borte fra offentligheten til jeg blir stor nok til å skjønne selv når jeg bør fake besvimt og bare holde kjeft til alle har dratt hjem.

Dette bildet er nesten et år gammelt, men føler likevel at det oppsummerer de to foregående punktene ganske greit; "Konfetti i håret og Jack Daniels bris."

- Jeg har tvunget alle jeg kjenner (og en skremmende stor andel av de jeg ikke kjenner) til å se på Tim Minchin-filmer. Det gikk faktisk så langt at jeg inviterte meg selv hjem til en jente jeg ikke hadde møtt noe særlig på flere år, fordi jeg visste at hun hadde Tim Minchin på devede. (Vink og si hei, Tora!)

Ånei, nå virker det jo som at jeg er sint på Tora, fordi jeg poster Tims sintefilm. Men det er jeg ikke, altså. Jeg elsker jo Tim. Og jeg elsker å være sint, så lenge jeg kan synge "Tralalalalalala I hope something you love catches on fire". Bare kjærlige følelser her i gården, altså.

Sånn ellers så har jeg gått absurd langt, drukket iskaffe i shorts og singlett, tatt feil t-bane, vært i begravelse, jobbet til midnatt på sandvika storsenter, vært hobbypsykolog en hel natt over telefon, drept iphonens smsfunksjon, forsovet meg, stalket en elg i minst to kvartaler ("minst" fordi jeg ikke er helt sikker; hvordan regner man kvartaler i et boligstrøk?), tegnet på meg selv med glasskårene fra den siste tallerkenen jeg kom i skade for å knuse (så nå har jeg laget meg en ny regel som heter "Maren får ikke tegne på seg selv lenger for det er tydelig at hun er avhengig og kan finne på å bruke hva som helst og da kommer folk til å tro at hun er selvskader og sende henne til en klinikk hvor kaffen smaker død og hun ikke kan få se på The L Word til alle døgnets tider. Dessuten er det en fordel om hun slutter å knuse ting, men no pressure"), jeg har misjonert Wuthering Heights på folk og vinket til den kinesiske ambasaden.

Jeg har forgudet regnet, jeg har sett fine filmer på kino, jeg har klappet en kattepus så lenge at jeg kom tre kvarter for sent til sushiavtalen min (men hadde vett til å skylde på hvor korte bein jeg har og at det følgelig tar meg kjempelang tid å gå, og den unnskyldningen ble faktisk godtatt!

Maren 1 - Langbeint Skjønnhetshysteri ZERO.)

Jeg har kjøpt hattifnattkostyme (så nå må noen invitere meg på utkledningsfest snart), jeg har hatt tidenes rareste samtale med en førti år gammel fremmed mann, jeg har blåst såpebobler på Aker Brygge og drukket altfor mye kaffe.

Jeg har snakket fanken så mye på Skype.

Og jeg liker ikke Skype engang.