Ja, jeg lærte virkelig mye tøv på videregående. Og det er helt okå. For all del. For eksempel så gjør det meg ingenting at jeg har lært hvordan man er sjøgress, eller hvordan jeg bedyrer på tysk at jeg ikke har noen søstre i Sveits, eller at jeg lærte eventyret om Kvitebjørn Kong Valemon ved hjelp av Hello Kitty-figurer, plastelina og en Meowth-leke. Det er ikke dét jeg skal klage på nå. Nei, tvert imot. Dette er et innlegg viet til alt det jeg ikke lærte, til det faget jeg alltid har savnet, og til de emnene jeg mener burde ha stått på pensumlisten.
De tingene jeg burde ha lært i faget "Daglig- og voksenliv."
- Hvordan bruke nettbank.
- Hvordan jeg innrømmer at jeg har tatt feil.
- Hvor mange frimerker jeg trenger til forskjellige ting. Folk har en tendens til å le av meg på postkontoret. Men hvordan skal jeg liksom vite hvor mange frimerker som er "for mange"?
- Alle ting som begynner med "selv-":
- Å ha selvinnsikt.
- .. og dermed ha selvtillitt på de riktige tingene.
- Å kunne gi konstruktiv selvkritikk.
- Å skrive selvangivelse.
- Å hanskes med selvgode mennesker.
- Hvordan gro selvdisiplin. Og klamre meg til den. Med nebb og klør.
- Hvordan unngå selvforakt når forrige punkt feiler.
- To kill my darlings.
- Hvordan lage drinker. Som ikke smaker høggogsukker. (Jeg kan lage ismoccabaileys. Og dét er vel egentlig dét.)
- Alt som har med begravelse å gjøre. Hva har jeg på meg, hva sier jeg, hvor sitter jeg i kirken, hva slags blomster kjøper jeg, hva gjør jeg med dem, skal jeg skrive kort.. Hva, hvordan, hvem, hvorfor, hjelp?
- Hvordan si "neida det går helt fint" på en sånn måte at folk får lyst til å ta meg med hjem og gi meg te. Alle voksne på TV får det til. Men når jeg gjør det så tror jo folk at det faktisk går greit. Hva er det jeg gjør galt?!
- Om man skal ha komma på innsiden eller utsiden av taletegnene.
- Hvordan man legger på uten å være frekk.
- Å utvikle intuisjon på hvor pyntet jeg bør være ved ulike anledninger.
- Å danse.
- Hvordan flyplasser fungerer.
- At alle alltid kjenner hverandre, og at "resistance is useless" (les: du kan rømme til hvor pokker du vil i hele verden, de kommer uansett til å finne deg og vite ting om deg og legge deg til på facebook og gni alle deres felles bekjentskaper så hardt inn i trynet ditt at du ikke tør å vise det i offentligheten på en uke eller to. Redusert til en ynkelig, liten paranoid android. Hver gang. Alltid. Du kan likegjerne gi opp. Ydmykelsen er en kjennsgjerning så snart du har sagt hei til ditt første medmenneske. Point of no fucking return. Kringsatt av fiender. Skaden er skjedd. Takk for meg.)
- Hva jeg kaster i hvilken søppelbøtte når jeg kildesorterer.
- Hvordan jeg sier takk.
- Hvordan jeg gir opp noe uten å brenne samtlige broer. For så å atombombe alt broene hang fast i. Og danse på restene. Og få en eller annen dødelig sykdom som følge av nevnte strålingdans.
- Hvordan være "høflig, men bestemt" (jeg klarer både det ene og det andre, men aldri begge samtidig.)
- Å spille biljard.
- Hvor lenge jeg skal steke kylling. (Jeg steker alltid kyllingvinger typ sju minutter på hver side, mens jeg mumler "dø, salmonella, døøø..!" Og altså, på en måte så kan man jo kalle det en suksess, for hittil så har jeg jo ennå til gode å bli matforgiftet, men, ikkesant.. maten min smaker jo død fugl. Og ikke av den gode typen. Av den ekle, selvdøde typen som fliser seg opp og blir til sand bare du ser på den.)
- Å ta backup.
- Å gi meg mens leken er god.
13 livstegn:
Haha, det faget kunne jeg hatt god bruk for.
Idem!
I'm good at airports; suck at everything else on your list; airports are ok. I got used to "reading" them having to take so many planes to get my ass to Tromso to see my bf.
Had some teeny tiny problem once in BCN when trying to find the bathroom because I _really_ couldn't wait until I got into the plane, and for it to take off, and for the seatbelt sign to turn off. But then it was 5 minutes prior to boarding. Found it, fortunately, in the end though. It wasn't easy and I had to do it quick-quick-quick. :D
Humoristisk, men med viktige underliggende poeng. Veldig bra. Takk for bloggposten :)
Å, men det er da ikke sånne ting staten skal undervise oss i. Livets skole har lært meg (nesten) alt det der.
Om frimerker.
For lette brev (de som veier under 20 gram (nesten ingenting)) finnes tre fiffige varianter: Norge|Innland, Norge|Europa, Norge|Verden. Det er alt som står på frimerkene og de dekker altså porto til henholdsvis Norge, Europa og Verden. Like enkelt som å beregne hvor mye tjue gram er når du holder det i hånda.
Det enkleste er å bare ta brevet med i skranken og si at du ska poste dette brevet, gi det til hin som står der og få summen du skal betale som svar.
Det pleide å være på innsiden inntil nylig. Nå er det på utsiden.
Virkelig sant, det er slike ting vi skulle lært! Haha, veldig bra skrevet!
hvis du slutter å spise kylling har du en ting mindre å tenke på :)
jeg tror ikke det finnes ord for hvor mye jeg hadde hatt bruk for å lære dette på skolen.
sett lokk på panna når du steiker kylling, og skru ned varmen litt så blir det kanskje en god del bedre? =) husk å bruk litt olje eller margarin.
Kommaet skal være på innsiden.
jeg er enig. og du skriver på en måte som gjør at jeg vil lese mer. takk
Hei. :)
Første gangen min innom bloggen din.
For en morsom post! :) Ja, man lærer mye ubrukelig på skolen, og man kunne heller ha fylt den tiden med must know-lærdom. Men mye av det man finner ubrukelig, er kun ubrukelig i retrospeksjon.
For å lage gode drinker, er det bare å følge oppskrift. :)
Legg inn en kommentar