Aftermath: Russetiden

Dette innlegget har mange bilder og annet tøv. Og er dessuten absurd langt. Gi et lite vink beklager på forhånd. P.s eller noe (kan man ps-e i en innledning som er i kursiv?): hvis man trykker på bildene så blir de større.

Stå-opp-og-god-morgen-sekvensen i dag var vanskeligere enn normalt. Jeg sitter nemlig inne med en søvngjeld få har sett maken til, og dessuten har kroppen min fått så til de grader deng iløpet av den siste måneden at det å flytte på seg i det hele tatt er litt av en utfordring (jeg koste meg selvsagt veldig i dagens dobbeltime med gym.)

Men det aller vanskeligste, det var faktisk å finne ut hva jeg skulle ha på meg (ja, dette blir et sånt innlegg.) For når du er blitt vant til at du har på deg det samme hver. eneste. dag i en måned (russebukse + singlett + russeconverse), så er det vanskelig å huske hva du pleide å traske rundt i.

Heldigvis var jeg et geni og fikk tatt bilder av meg selv dagen før første russedag, så det var bare å sjekke:

Etter å ha sittet på gulvet og dødd av melankoli og russesavn ("buksen min! Der sitter jeg og lager buksen min!") og dessuten smerte ("knærne mine! Jeg sitter på knærne! Knærne som jeg har brukt til å krabbe fra stortinget til slottet med!") kunne jeg konstatere at jeg gikk med kjole, og dermed lete frem nevnte plagg (lete, ja; det har ikke blitt så mye rydding på rommet den siste måneden, akkurat, og noen her brukte en time på å endevende hele etasjen på jakt etter ørepropper før Tryvannstreff. Jeg twitret det til og med. Med bilde og greier.Det dere ser på det som forhåpentligvis er venstresiden her, hvis jeg skjønte htmlen riktig, er Yours Truly i den ryddigste delen av rommet jeg kunne finne.) Nå. Hvor var jeg? Åja! Jo, så kunne jeg kle på meg og haleluja, jeg kunne dra på skolen uten noen videre problemer.

Trodde jeg, da.

Problemet (for ja, det var selvsagt et problem - det er alltid et problem!) var det at jeg i en måned har brukt en veske jeg laget selv for å kunne ødelegge den/få den frastjålet i løpet av russetiden. Den ser sånn her ut:

Alle tingene mine lå derfor i denne vesken.

Nå ville jeg tilbake til Beatlesvesken igjen.

Så jeg rasket med meg ting og byttet veske i bilen til min morfar som kjørte meg til skolen fordi jeg brukte så mye tid på å sitte på gulvet og se på bilder av meg selv i kjole at jeg ikke rakk bussen.

I bytteveske-prosessen fant jeg det for godt å tylle i meg litt av innholdet i farrisflasken som hadde ligget i russevesken.

Ettersom jeg er så forkjølet at alle smakssansene har forlatt bygningen, tok det meg en liten stund å skjønne at jeg satt der, i min morfars bil, grytidelig om morgenen og pimpet sprit. Før første time.

Og så ble jeg så forvirret over at det var sprit i farrisflasken min at jeg glemte rent hva jeg gjorde med den og sånn hadde det seg altså at jeg brukte resten av dagen i dag på å bekymre meg for at jeg muligens hadde glemt den i morfar sitt passasjersete og at han kunne komme til å drikke av den mens han kjørte bil.

Å gå på skolen igjen etter russetiden er veldig rart.

Jeg savner at det alltid er russebær i treet foran skolen; det er nemlig en russeknute, det, å sitte i treet i en time før skolestart - og ettersom dette er videregående, så begynner folk på skolen fra alt mellom åtte og to.

Hello Kitty og undertegnede satt der en morgen førstnevnte ikke hadde noen stemme. Jeg kjedet meg litt, kan man si, da. Men så drakk vi medbrakt te i fine kopper og spiste frokost, så det var jo litt kos, også. Og dessuten så var det fint at hun ikke kunne si så mye, for da kunne hun ikke beordre meg så mye rundt (den dagen var "Maren-er-Hello Kittys-slave-dagen", for dét er også en knute nemlig.)

Jeg savner den dagen da hele musikk, dans, drama gikk i tog (med korps! Og drillpiker!) rundt hele skolen og sang 17.mai-sanger.

Jeg savner at det ligger russekort overalt.

Også savner jeg generelt folk i russeklær. Russebukser i musikkgangen!!

I dag var det nesten som om noen bare hadde fjernet fargen rød fra Rud. Det var rart.

Men mest savner jeg naturligvis Quote, vanen vår.

Den laget sykt party på ringvei 3 natt til søttende.

Det var så fett at politiet kom og fikk oss ut av bilen med BLÅLYS.

(Eh, ja. Bilen fikk motorstopp. Alt som KUNNE blinke, blinket. Det var utrolig kult. Vi digget det. Heia. Politimenneskene var kjempesnille, faktisk. Hjalp til og sånt. I motsetning til det de har gjort hele resten av russetida; "heksejakt" er utdatert, fra nå av skal jeg bare si "russejakt". Sånn seriøst. ÆSJ. Don't even get me started.)

Uansett.

Quote.

Vi hadde facebookgruppe (den kom ut etter den offisielle russekåringen. Ettersom vi kjøpte bilen i slutten av april, liksom.. Utsette ting til siste sekund? Hæ? Aldri hørt om..) Gruppen kan du se her: Quote 2010.

Også hadde vi sang, som Hello Kitty laget. Hun laget filmen også. Og var generelt flink.

Hele sangen består naturligvis utelukkende av sitater.

Quotevanen var sykt kul. Vi laga'n sjæl.

Jeg har ikke fått med alle sitatene på bildet, dessverre (dere går for eksempel glipp av litt Flight of the Conchords, og noe Tori Amos, om jeg husker riktig), men her får dere ihvertfall et visst inntrykk av den;

Jeg vet ikke om dere kan se det, men "Quote" på siden av bilen glitrer i alle verdens farger. Særlig i sollyset. Vanen vår var litt sånn Edward Cullen, egentlig. Begge er litt skrøpne og rare og prøver å være noe de ikke er og beveger seg føkka og .. eh, hvor var jeg? jo! De glitrer. Sånn var det, ja. Og jeg ville ikke kysset noen av dem. (Fordi vi ikke vasket bilen før bruk, så da er den skitten. Æsj, hjernehinnebetennelsepåhjul. Men ellers var den veldig kjærleikete, altså.)

Og så har jeg jo flere randombilder også, da, naturligvis;

Sånn, nå skal jeg snart gi meg, altså (før jeg legger ut bilder av alle knutene og noen saksøker meg fordi de ikke får jobb eller kjæreste eller adoptere chihuahua eller noe.)
Åja, og ang. kommentaren på 17.mai-frokosten: JA, vi spiste dobbel frokost. Det var flott.
Den ene var litt sånn semirave og den andre var dødsfancy og jeg måtte mer eller mindre rulles derifra. (Tog du an? Rulle? Russ drar ut og ruller, ikkesant? Vanligvis med russebuss og - eh, ja, du tok den, ja. Greit, greit, moving on..)

Russedåp. Vi kjørte ut til en innsjø og la oss ned i sanda en etter en og hev masse iskaldt vann i panna på hverandre og messet "Haimat; ohaha!" og "fra nå av skal du omtales som.." ("Sid, Flammenes Herre!"). Det var veldig episk.

Sånn. Skal man ha mer funfacts fra Marens russetid nå så (er man mentalt forstyrret og har seriøse fritidsproblemer) kan man stalke meg på facebook eller spørre, som normale mennesker.

Tudelu, nå går jeg og lager te. For jeg har nesten ikke stemme, nemlig.

Åja, og det glemte jeg nesten!

Russekortet mitt (skannet inn med lusen kvalitet. Og russesiden presterte å herpe den siste linjen i oppsettet. But care. Det er liksom med vilje, da. For jeg er så vanvittig avantgarde▲.)

Tadah!!

(Har jeg forresten nevnt at jeg er litt overtrøtt..?)

Schickelacke-schickelacke!!!!

Sånn. Aldri mer. Tilbake til tekstblogging. Nå. Pronto.