Let's talk about eksperimentalfysikk, baby.

Alle som har lest sin Voltaire og dessuten har litt kunnskap om norske maitradisjoner, vet at eksperimentalfysikk og russ går hånd i hånd. For de av dere som henger litt etter på Candide-fronten: Eksperimentalfysikk er et finfint ord for Sex.
Uansett.
Her forleden hadde Twilight, Pink Floyd, Lise og Yours Truly undervisning i sex & samliv for en ungdomsskoleklasse, som en del av faget Drama & Samfunn (der man lærer å bruke drama i andre sammenhenger enn bare på scenen, som f.eks. i undervisning. Beste faget i verden.) Så fikk vi innkludert litt eksperimentalfysikk i skoletiden, liksom. Fordi vi er så sinnsykt gode russ.


Å snakke med ungdomsskoleelever om sex er omtrent som å snakke med dramaelever om kvantefysikk; for én eneste gangs skyld holder alle grundig kjeft og stirrer så hardt de kan i gulvet mens de prøver å innbille deg at de slett ikke er til stede, men et helt annet sted - fortrinnsvis et du aldri har hørt om før.
Da vi spurte dem om hva de assosierte med ordet sex, ble det, for noe jeg antar må ha vært første gang, helt, helt stille i klasserommet.
"16 år, og ingen assosiasjoner til sex? Seriøst?"
Ja. Seriøst.

Så vi gikk en hel rekke små omveier og lurte dem med våre sinnsyke dramaskillz, og etter en (overraskende) kort stund var de på ingen måte stille lenger. Plutselig var det at "sex og sånt" er tabu helt glemt, og alle og enhver var klare til å kaste seg inn i den ene øvelsen etter den andre. Hurra.
En av disse øvelsene var en argumentasjonsøvelse, der man får utdelt en karakter/rolle og beskjed om hva vedkommende mener, tenker og føler - og så skal du argumentere for dette, uavhengig av hva du selv måtte mene om saken.
- Vi laget rett og slett en slags "boksering" der de ulike karakterene skulle sloss mot hverandre - med ord, da, naturligvis (jeg oppfordrer selvfølgelig til ikke-vold i hele russetiden - for da får man russeknute.)
De fine små ungdommene fikk spille/improvisere"Viola", som var blitt gravid i en alder av seksten, "Jonna", den søtten år gamle potensielle barnefaren, og "Violas mor/far". Og så skulle de "krangle", sånn på stående fot, om hvorvidt Viola skulle eller ikke skulle ta abort.
Å improvisere en krangel om noe du egentlig ikke mener er visst ikke alltid like enkelt..


Hun: Du kan da ikke for alvor mene at jeg skal ta abort?!
Han: Selvfølgelig kan jeg det. Bort me'n. Psh, psh.
Hun: Det er et LIV vi snakker om her! BARNET vårt!
Han: Det er det slett ikke. Det er en celleklump.
Hun: Men det er min kropp! Du kan ikke tvinge meg!
Han: Jeg vil ikke ha et barn løpende rundt! Jeg vil ikke bli far!
Hun: Men.. Men synes du det er helt greit å .. å .. Skal du virkelig DREPE ungen??
Han: Eh, nei. Teknisk sett er det du som dreper den. Din kropp, ikke sant?
Hun: Arghhh!! Okei, hva om vi gjør det sånn her: Jeg får ungen. Føder den. Og så gir jeg den til deg. Du får den. Og så kan du drepe den da.
Han: Haha! Selvfølgelig ikke!!! Vi gjør det sånn her: Du føder ungen. Jeg får den. Jeg bytter den i en iPad.

Jada.
(Er det bare jeg som lurer på hva Apple ville ha gjort med alle barna etterhvert, forresten? iKid?)

P.s: Totalt urelevant, men det er min blogg and I'll cry if I want to osv: jeg har, i en alder av 18 år og 364 dager (!!), prestert å utvikle pollenallergi. Jeg hater livet mitt. Dypt og intenst.
Jeg forventer trøstekake.