Gode grunner til å ha facebook

Hei alle barn!

For en uke siden proklamerte min venninne Hello Kitty stolt at hennes vandring i den sosiale ørken snart skulle ta slutt.

"I neste helg", bedyret hun, "i neste helg skal jeg få facebook."

Jeg tenkte selvfølgelig at "pf, ja, du, det tror jeg det jeg vil om", for å stå i mot facebookpresset har lenge vært en av rødtoppens fremste prinsipper, og i motsetning til undertegnede, hvis prinsipper det nesten går sport i å hive ut av vinduet, så er Hello Kitty altså ganske så flink til å passe på disse prinsippene sine.

Likevel hadde jeg jo et slags håp, da.

Så da jeg ringte henne i kveld med sukkersøt røst for å minne henne om løftet, og fikk negativ tilbakemelding, ble jeg jo litt skuffet.

Det er som når man er elleve og akkurat har lest Harry Potter og man ikke får brevet sitt fra Hogwarts. Man visste jo at det ikke kom til å komme. Men det betyr ikke at man ikke kan bli såra og vonbroten av den grunn.

Så nå føler jeg at noe må gjøres.

I alle sånne "positive beskrivelser" folk er blitt tvunget til å skrive på ungdomsskolen, har jeg fått "Maren er en som iverksetter tiltak" (eller lignende, da. Det kan ha vært hakket mindre fancy. Det kan ha vært "Maren gjør ting". Ungdomsskolen.)

Så nå iverksetter jeg.

Prosjekt: overbevise ungen om å få Facebook.

(Herregud, dette er en liste jeg aldri trodde jeg skulle skrive.)

Hvorfor Ida bør få Facebook:

- Stalking. Det er mulig at ikke alle der ute vil si seg enig i at dette er hovedgrunnen til å få facebook. Ikke offentlig, iallefall. Dem om det. Her på Gi et lite vink er vi ærlige og sier ting som de er: Stalking er konge. Og du, Ida, er jo som kjent dronningen av stalking. Jeg vet at du drømmer om ubegrenset med informasjon som du kan sitte og fråtse i når ingen ser deg. Og det er bare såogså mye du kan få utifra google search. Budstikka har ett og annet uheldig bilde i kulturdelen, men dét holder liksom ikke. Det er nok til å gjøre deg sulten, men ikke mett.

Alt sammen er på facebook. Du vet dette. Jeg vet at du vet dette, for du har passordet til profilen min. Du har stalket før. Og du elsket det. Tenk å kunne gjøre det når som helst, og ikke bare på mine venner? Mh. Jeg vet du vil.

- Bursdager. Hvis jeg ikke hadde hatt facebook så hadde jeg ikke hatt venner, for å si det sånn. Å glemme bursdager er jo utilgivelig. Har du facebook, så glemmer du ikke bursdager. Så enkelt er dét. Du får vite om dem en stund på forhånd, til og med, så du får tid til å fikse gave. Brilliant.

- Egen bursdag - og når vi først er inne på bursdager; husker du i fjor, da en viss person glemte bursdagen din? Vel. Den ville nok ha husket det om den fikk beskjed hver dag i typ fire dager i forveien. Hvilket den ville, om du hadde facebook. Jeg bare nevner det.

- Folk inviterer deg på fest Alle invitasjoner kommer på facebook. Sånn er det bare. Igjen vil jeg ta opp et eksempel fra ifjor: husker du da du nesten ikke kom inn på revyfesten fordi du ikke stod på lista? Og hvorfor stod du ikke på lista igjen? Fordi festarrangøren hadde printet ut gjestelista fra facebook. Hvor ditt navn av naturlige årsaker ikke var å skue.

Dessuten er det enklere å holde styr på hva du skal når alle invitasjonene dine ligger samlet på ett sted. (Dette er bare tøv, jeg holder ikke styring for fem flate øre. Men jeg har hørt at det funker for andre, så jeg bruker det som et argument likevel, jeg.)

- Du kan invitere folk på fest Eh, ja. Nok et argument som jeg personlig synes er helt på jordet. Jeg hater å lage facebookinvites. Jeg skjønner det ikke. Men igjen: alle andre klarer det. Så du klarer det nok du også. Og da er det jo riktig så praktisk. Også kan alle sammen svare om de kommer eller ikke kommer der. Og komme med oppmuntrende tilrop av typen "jeg gleder meg" og "ida er heit" og "hvor i allverdenslandogrike er Billingstad?!"

- Bilder. Du kan endelig bli tægget i alle de kule bildene som ligger ute. Som for eksempel klassebildet:

- Bilder 2. Du er jo uhelbredelig fotoalbumnerd. Hvor kos er det ikke å legge ut album på facebook, der alle kan se dem? Hvis du noensinne blir nødt til å rømme hjemmenifra og albummene dine blir liggende hjemme, så har du mistet dem. Men ikke hvis de er på nett. Og dessuten er det kos å få fine kommentarer. Og du kan legge ut uflatterende bilder av Pink Floyd og alle kan le av henne og hun vet det ikke for hun har ikke facebook.

- Rockestjerne 1 Det er mye lettere å bli rockestjerne når man har facebook. For fansen føler at de "kjenner" deg når de er venner med deg på facebook og da kjøper de garantert cden din, for alle kjøper jo cden til en de kjenner. Pluss at det er lettere å vise at du er kul gjennom en profil du fikser selv, enn bare gjennom dusteintervjuer i jenteblader, som framstiller deg som den neste Venke Knudson.

- Rockestjerne 2 Når du blir rockestjerne kommer noen garantert til å lage en stor fangruppe for deg på facebook. Hvor kjipt er det ikke å ikke kunne se på den?

- Rockestjerne 3 Visse musikere er ganske så aktive på facebook. Noen av dem har du venner (eller bekjente, men hysj nå, detaljer..!) til felles med. Det vil si at hvis du får facebook så kan du legge til disse vennene, og så vil facebooken hans foreslå deg som en venn han kanskje vil legge til (for det gjør facebook, nemlig, når dere har felles bekjente), og da trykker de selvfølgelig "jatakk" til det, og plutselig så kjenner du.. visse musikere.

- Statusfelt. Jeg elsker statusfelt. Det kan ikke forklares, det må oppleves.

- Endelig kan du også skjønne hvorfor teksten på denne sangen er genial:

- Piratefacebook. Du kan ha språket på facebook på "Pirate". Hallo. Hvor genialt er ikke dét.

- Private meldinger. Det blir bare ganske enkelt ikke hyggeligere enn private meldinger. (Du må riktignok lære deg å legge merke til om det står noe tall der oppe ved siden av innboksen, det tok meg en stund. Men så er jo ikke jeg utprega hightech heller, da.) Det er som å få mail, bare mindre.. intenst. Mindre pretensiøst, liksom. Og det er mye koseligere enn msn, for det er hakket mer gjennomtenkt.

- Å logge av facebookchat. Lykken er å logge seg av facechat. For alltid. Seriøst. Det er så sykt deilig å vite at den er der, og at du slipper å bruke den.

- Wall-to-wall (evt plank-to-plank på piratspråk.) Jeg har ikke tall på hvor mange netter som har blitt reddet ved mine syke, lange samtaler med fine venner. Jeg elsker å gå tilbake igjen og lese de vi hadde i førsteklasse. En dag skal jeg printe dem ut. Wall-to-wall er lykke.

- Rødfirkant. Røde firkanter betyr at noen har tenkt på deg. På en eller annen måte. For det betyr at de har snakket til deg eller kommentert et bilde eller noe. Sålenge man har røde firkanter kan man ikke være ensom. Altså: Facebook --> Null ensomhet.

- Get back in touch. Du kan bruke facebook til det facebook sier facebook skal brukes til: Å komme i kontakt med gamle venner igjen. Som, å, jeg vet ikke jeg, folk fra interrail. Eller din gamle bestevenninne som du aldri besøker selv om hun er naboen din.

- Hate Farmville. Du kan være med meg når jeg vil baksnakke alle som har Farmville. Ja, takk. NÅ. (Du kommer til å skjønne hva jeg snakker om så snart du får facebook.)

- Hjelp. Når du skriver "jeg trenger hjelp" på facebook, så er det faktisk overraskende mange som tilbyr seg å hjelpe. Eller i det minste å gi deg sympati. Det er jo ganske kos.

- Tidsfordriv. Det kommer til et punkt der du går lei kabal i norsktimene/på jobb. Bare vent. Da er facebook din venn.

- ".. is now listed as in a relationship (and it's complicated.)" Ah, jeg koser meg. Plutselig vet man alt om alle. Spesielt herlig er det i tiden rundt sommerferiestart og -slutt, og nyttårsaften. Jeg elsker facebook når det nærmer seg nyttår. Alle blir sammen i revytiden (også noen på nyttårsaften.) Også kysser noen feil person når klokka slår tolv og så kommer det et knust hjerte ved siden av navnet deres dagen etter og ekskjærestene deres skjeller dem ut i statusfeltet sitt. Jeg skjønner alvorlig talt ikke hvorfor folk gidder å se på realityprogrammer eller såpeserier når de kan se på folks statusendringer.

- Skoleprosjekter. Noen lager grupper til gruppearbeidet sitt på facebook. Da er det jo fint å kunne følge med på dine medsammensvorne.

- Info. Du kan ha "Hva er vitsen med å leve hvis man ikke kan være vakker?" som Favorite Quotations på info.

- Ikke sist. Du kan slippe alle kommentarene; "etternøler" og "treiging" og andre slemme stikk kommer til å komme til den som kommer aller, aller sist. Blir det deg, eller blir det Pink Floyd?

- Du kan være venn med Yours Truly. Og hvis ikke dét er en god grunn så vet ikke jeg.

Maren Elise

Vi trenger aldri å sende mail til hverandre igjen! Hurra! How does that sound?

Sånn. Det var dagens nerding. Hvis noen har noen flere grunner, eller bare vil hjelpe meg med å skape litt ekstra gruppepress, så er det bare å bruke kommentarfeltet.