Makes you think all the world's a sunny day

Hei alle barn!

Nå er store deler av Hello Kitty sine bilder i trygg forvaring i undertegnedes iPhotoalbum, huhei! (Kameraet mitt fant det nemlig for godt å ta en Michael Jackson (vent, er det for tidlig å spøke med sånt?), så jeg kunne ikke ta noen bilder selv. Derfor har jeg stjålet hennes.)

I tillegg har jeg knabbet noen veldig få Dublin-bilder fra kameraet til den godeste Emilie.

Og Hello Kitty kommer dessuten sikkert til å poste flere av dem borte på den nye bloggen sin.

Såe, ja.

Jeg feirer sommerferiens siste nattetimer med å legge ut et par bilder.

I morgen går jeg offisiellt i tredjeklasse. Det blir rart. Jeg kommer til å være den eldste på skolen. JEG. Eldst. Hva skjer med verden?!

Det kommer til å være en liten skokk med miniatyrMarener (dvs blonde dramaførsteklassinger) som kikker på de helsprøe guttene i klassen min med stjerner i øynene. Jeg gleder meg bare så sinnsykt mye til revyfestene. (Gjett hvem sitt kamera som ikke skal være dødt da, a? Jeg bare nevner det.)

Uansett. Fremdeles syk, men heldigvis ikke smittefarlig. Hurra for sosialt samkvem osv. 

Og hurra for ti måneders rudkos og skoletortur. Det blir flott. Jeg gleder meg faktisk litt.

Alle bildene blir større om man klikker på dem, forresten.
Hello Kitty og Pink Floyd i et tre i Danmark. Pink Floyd har for anledningen klatret ut av bildet, men om du stirrer lenge nok så kanskje hun kommer ned igjen. Eller kanskje det bare funker i Harry Potter.
Jeg har matchende sko og briller, og Pink Floyd har kommet ned i bildet.
Hello Kitty kjøpte verdens kuleste sko. De er høyere enn Lindsay Lohan.
Vi forelsket oss i denne gaten. Krusemyntegade, heter den, og ligger i København.
"Smil", sa Hello Kitty. Så jeg og Pink Floyd smilte. Samarbeidsvillige som vi jo er.

Hello Kitty og Pink Floyd venter på nattoget til Berlin. Vi er i Göteborg. Den observante leser kan se en muffin som for kvelden spiller rollen som Middag. Aiai, interrailkost, altså.

Da vi kom til Berlin i tide til å se på soloppgangen, møtte vi masse pipiper i en park (som vi også gjorde yoga i, for the record. Parken, altså, ikke i fuglene. Man er ikke ekle.) Vi ga dem navn. Det gikk mye i "Stig". Hello Kitty foran den første bygningen vi visste sånn cirka hva/hvor var. Klokken skikkelig tidlig om morgenen.
Vi sov i Tiergarten i Berlin. I typ åtte timer. Dagtid. Eh, ja. I Tiergarten har de mange rever og marihøner. Gjett hvilken av dem jeg har på fingeren?
Viktig del av en særs flatterende bildeserie.
Å, så trøtte.
"Se! PINNE!"


Vi fant en mur. I Berlin.

Morgenbad/vaskesegsekvens i Donau, Wien, til lyden av østerrikemennesker som jodlet lykkelig litt lenger borte.
Wien.
Pink Floyd i Amsterdam. I, tro det eller ei, upåvirket tilstand. As far as I'm concerned.
Kattepus.
Hello Kitty og Pink Floyd i Köln.
Fra venstre: DeeDee Ramona, Ringo og Page.

Hello Kitty står ved siden av I-en i "I AMsterdam", fordi hun heter Ida, vel.
.. Mens Pink Floyd og jeg står inne i den samme M-en. Ironisk nok, for folk som kjenner oss..
Kanallykke.

Interrail med lungebetennelse er jo ikke verdens beste idé. Egentlig. Så vi tok en sykedag i Dover.
Sykeproviant.I Liverpool så selger de B&J ved kinoen. Man kan, hvis man vil, sitte og dytte i seg is for å veie opp for søtsuget i magen som man får når man ser Draco Malfoy. Eh, ja. Hei, jeg er fjortiz.
Albert Dock.
Virker det kjent, noen..? (Hint: Across the universe. Jim Sturgess.)
Vi var på The Cavern.Og jeg var i ren lykketilstand, selvsagt. Pink Floyd trivdes i rampelyset. Hello Kitty gjemte seg bak brudekjolen hun kjøpte på Vivienne Westwood(!)-butikken. Den er så nydelig at noen bør ta på seg litt ansvar og fri til jenta omgående. Så kan resten av verden få nyte synet.
Tilfeldige gatelykter i Liverpools "skumleste strøk". Vi så for oss at folk dumpet lik inne i lampene - for det var de store nok til, nemlig.
Vi drakk mye kaffe. Men vi så sjeldent så godt ut som det Pink Floyd gjør på dette bildet.

PENNY LANE!

Pink Floyd og Hello Kitty i kjærlig omfavnelse foran Banken fra "Penny Lane"-sangen.
Pink Floyd foran Sgt. Peppers!

Kunsten utenfor LIPA: steinkofferter. Haugevis av dem. Gitarkassen står det Paul McCartney på.
.. Og hva skal man med kunst, om man ikke kan sitte på den?

Vi dro på John Lennon-kirkegården midt på natten. God only knows why.

Her har vi kommet til Dublin. Det gikk ikke en eneste dag uten at jeg skrev i den boken der. Å, nostalgisk, nå. I bakgrunnen spilles det Damien Rice, og det lukter irish coffee, og jeg er kjempeglad for Emilie har kommet og Pink Floyd og Hello Kitty sitter og fniser av etellerannet, og alt er bare bra.

Hello Kitty og undertegnede klare for å gjøre byen utrygg. (Og med det så mener jeg selvfølgelig hoste på alt som beveger seg. Ingen slipper unna uten litt mykoplasma.)
Hello Kitty danset med verdens søteste, gamle fyllikk. Det var herlig.

Jeg fikk nye venner i Dublin. De ville være med på bildene. Og Emilie klikket i vei på det søte kameraet sitt.
- Personlig yndlingsbilde.

Denne måtte jeg ta bilde av for Emilie, for hun turte ikke se på den, nemlig, fordi den er så høyt oppe, men så ville hun ha sett den likevel. Så da ble det bilde. 
Pink Floyd og Hello Kitty passer på "ungen", Lillyrose. Dette er to minutter før en taxi stopper ved siden av oss fordi gutten inni den forelsket seg i Hello Kitty. Fra bilveien.
Emilie er bare penest.

SÅNN. Nå gir jeg meg. Godnatt. Fysøren. Bilder. Nei, takke seg til tekst, altså.

Eller litt Melanie Safka og hostesaft. Eller Paul Simon, forsåvidt, ettersom han tross alt har tittelen.