Hun lot gaffelen med kinamat synke. "Sært", sa hun.
"Joa", sa jeg, "men noen må jo gjøre det. Og det er et ordentlig yrke, liksom. Det er faktisk noen som jobber med det."
Et lite øyeblikk så det ut som om hun ikke kunne bestemme seg for om hun skulle nikke eller om hun skulle riste på hodet.
Hun valgte bort begge og gikk for alternativ 3 istedenfor, og rynket på nesen.
"Stakkars pandaene", fortsatte jeg, "de vet ikke hvordan man lager barn, så de kommer til å utrydde seg selv hvis ingen tar på seg litt ansvar og viser dem det."
"Også skjønner de ikke at de skal spise bambus, så de spiser helt feil mat, og da kan de dø av feilernæring", sa hun, og sendte kinamaten sin et gjennomtrengende blikk.
Jeg tror ikke det var noe bambus i den. Men hva vet vel jeg, jeg spiste indisk.
Jeg ristet tenksomt på hodet mens jeg tygget.
"Også har jeg hørt at noen av dem dør i søvne."
"Hæ?", sa hun, og undertrykket et lite smil.
Man smiler ikke av døde pandabjørner.
"Jeg så på tv at noen pandaer klatrer opp i høye trær, også sovner de på grener," forklarte jeg, "også faller de ned i søvne."
Hun så på meg med store, fine øyne. Faller ned..?
Jeg nikket megetsigende.
Pandamos.
Det er trist.
"Så.. " oppsummerte jeg, "pandabjørner er noen emoer som dør fordi de ikke spiser riktig, sover riktig, eller fikser dette med kjærlighetsforhold."
Hun så på meg et øyeblikk, og så slapp hun bestikket og sa:
"Herregud, Maren.. Vi er pandaer.
Det er dèt vi er.
Vi er faenmeg pandaer."
Ooogså har du dem som ikke har emosminke, men som til gjengjeld ikke sover i det hele tatt fordi de ikke disiplinerer seg til å gjøre skolearbeid om dagen, og når de endelig er ferdig med skolearbeid, vil de se på Moulin Rouge, det eneste de spiser er sjokoladekjeks, og de tror at når de blir store skal de gifte seg med Jude fra Across the universe..
Panda.
12 livstegn:
Jeg elsker pandaer, moulin rouge og jude fra across the universe. =/
Hehehe, sinnsykt bra. Jeg tror kanskje jeg slenger meg på den pandagreia. Er det noe jeg ikke har lært meg så er det å sove riktig og å fikse kjærlighetsforhold. Faktisk så lurer jeg på om jeg noen gang kommer til å fikse det. Vi får se :)
Takk for kommentar forresten, koselig at du likte bildet! Kommer nok ikke til å fjerne det med det første, men trenger litt forandring snart. OG jeg føler med deg som ikke ble tatt ut til streiken. STAKARS DEG!
Jeg er en panda, helvete heller. De er søte :3
Det er bare en av eksistensens mange uheldige sidevirkninger, en uforutsigbar klisjé, at vi alle blir nødt til å innse vår væren som panda.
Nommen! Eg er ein panda!
... Og eg er fortsatt ein panda.
Dette satte meg litt ut, eigentleg. Og så var det litt kult og trist samstundes..
Men altså, Kristine Espeland er meg, det altså. Sidan eg har noko så teit som ulike mail- og bloggkontoar. Klikk liksom.
... Men, eg er jo ein panda...
du og bloggen din er fine.
Aha! Så det er altså derfor jeg ikke klarer å følge resten av verdens døgnrytme, ikke får vasket badet, og sitter og leser blogger når jeg egentlig skulle lest Hamsun? Pandanatur...
PS: har sniklest her leeeenge, men dette er første gang jeg kommenterer. Jeg klandrer pandanaturen min.
Haha det er faen meg sant, vi er som pandaene! Utrolig godt poeng. Tegningen var dessuten drit fin, passet veldig godt til teksten også. Bra jobba! :)
Hahah!!
"Hæ?", sa hun, og undertrykket et lite smil."
DER SMILTE JEG OG!
"Man smiler ikke av døde pandabjørner."
Uff. Jeg må le. Haha. Vi er alle pandaer.. GENIALT!
Helene: Jeg også. Pussig, det der.
Elisabeth: Jepp, man er pandaer frem til det motsatte er bevist;)
Jannekake: Hahha! Ja, jeg vet, de er skjønne..! Har du sett den som nyser på youtube..?
Nidveg: ehmm..akkurat. Haha
Kristine: Ja! Pandalovin! Og ahhaha, jeg hater det når jeg legger inn kommentar under feil navn/etternavn.
C: Du og kommentarene dine er elskbare..!
Hverdagsmirakelet: Yep! That's why.. haha. Utrolig at ingen har funnet ut dette før.
Vero og Crydla: Tusen takk, begge to:D:D
Legg inn en kommentar