En jente, la oss kalle henne Ingrid, holder på med en gutt. La oss kalle ham Jostein.
Ingrid og Jostein liker hverandre veldig godt.
Problemet er bare det at i tillegg til å like Jostein, liker Ingrid å være kul.
Hvorfor dette er et problem?
Fordi Jostein, i tillegg til å like Ingrid, liker å spille WoW, se på curling og å sitere gamle, amerikanske politikere.
I starten går det bra. Men så kommer forholdet deres til det punktet der det går sa bra at de to (vidt forskjellige) vennekretsene ønsker å møte Kjærestepotensialet. Og her oppstår kludreriet. Ingrid vil nemlig ikke at Jostein skal holde rundt henne, for hva om noen av de kule barna som står ute i ti minus og røyker skal se dem sammen? Hva om de skal skjønne at hun er så godt som sammen med en gutt som innleder setningene sine med "som rektor sa i sommeravslutningstalen.."?
Heldigvis vil ikke Jostein holde rundt Ingrid heller. For hva om vennene hans får se at han er så godt som sammen med en jente hvis varemerke er rosa glitterpenner og kommentarer av typen "Paris? Mener du Hilton da, eller landet, liksom?"
Ingrid og Jostein er veldig glade i hverandre, men aldri å se på samme sted - fordi de rett og slett er flaue over å bli sett sammen.
Men jeg er aldri flau over vennene mine. Selv om de kan gjøre teite ting. Jeg kan føle med dem. Rødme for dem. Men å rødme på egne vegne? For at jeg kjenner noen som har oppført seg rart?
Er ikke dét også ganske sært? Det å ikke ville bli sett sammen med noen?
Er virkelig det den andre personen gjør, ditt ansvar? For dersom det ikke er det, hvorfor blir du flau over det?
Jeg synes det er sprøtt.
Ingrid og Jostein liker hverandre bedre enn de liker seg selv, men om vennene deres spør, så betyr den andre ca like mye for dem som lyktestolpen ved bussholdeplassen.
Javel. Kanskje er innlegget litt teit og klisjé. Hvis du synes det, så er det ikke jeg som har skrevet det, altså. Da er det noen helt andre som jeg nesten ikke kjenner engang. Heh.
Hvis du ikke synes det, så kan du jo fortelle hva du synes er flaut. Eller om du har noen venner som du i all hemmelighet er flau over å kjenne.
Nå skal jeg gå og lese til prøven i morgen, så jeg ikke stryker. Dét kan jeg nemlig forestille meg at er ganske så flaut. Ønsk meg lykke til.
19 livstegn:
Maren, du er saa bra - og du skriver saa bra! Jeg syns ikke innlegget er teit i det hele tatt. Det VAR jo saann da jeg var yngre, men naa er det heldigvis litt annerledes. Det er noe med at baade en selv og folka rundt en blir modnere og at man toer gi litt mer F i hva andre syns. (Noen vokser det aldri fra seg og ender opp ulykkelige, one way or the other.)
Jeg haaper Ingrid og Jostein finner ut at de trives med hverandre, men er stygt redd at andres meninger vil oedelegge noe som kunne ha blitt bra. Det bare er saann noen ganger. Dessverre.
Er det du som har tegna?
Sinnsjukt flink, isåfall!
Og du skriv òg veldig bra, har nettopp oppdaga bloggen din, men skal følgje den fast:D
Utrolig bra skrevet ! Men om man blir flaue over vennene sine, er man ikke vært vennskapet til personen man er flau over heller. Men samtidig, syns jeg alle individer kan skjerpe utskjeielsene sine litt i offentlige plasser. Men igjen,- sinnsykt bra skrevet!
- JEg er en slik en som rødmer på steder, uten å ha grunn i det hele tatt. Uten at jeg blir flau. Tror ikke jeg rødmer så mye, men på ulogiske tidspunkt. I tillegg til de stedene jeg faktisk blir flau, såklart.
Jeg blir ofte flau over folk som prøver å underholde meg/personer rundt meg (eller begge deler) om det er tydelig at de prøver hardt. Spiller ingen rolle om de lykkes eller ikke, men det å bare se på dem streve skikkelig for å komme opp med noe gjør meg flau. Så for å se lykken i øynene deres når de tror noen ler med dem. Håpet i øynene og sånn. Jeg vet ikke, men det får meg til å rødme og på instinkt kjempe mot å vise personen at de er morsomme (med mindre de faktisk sa noe skikkelig morsomt). Ikke særlig hyggelig gjort, skal jeg innrømme. Men fortsatt. Yiish!
Huff. Dette var et bra innlegg, men satte fingeren på noe som jeg faktisk er litt flau over. Jeg har vært gift i 12 år med mannen min, og enda hender det at jeg blir flau over å vedkjenne meg ham. Jeg går gjerne hånd i hånd med ham, men har et sterkt skille mellom jobb og hjemmeliv. Slik blir julebordet et "problem", men kanskje mest fordi han bringer frem ting i meg som ikke kommer frem i jobben. Og kanskje er det derfor jeg ikke kunne være ham foruten.... Egentlig er det bra, men pinlig når inkonsekvensen blir påpekt - som her..
Motsetninger tiltrekker hverandre, så det blir jo ofte slik. :p
Desidert den beste bloggen jeg har vært innpå!
Gleder meg til nye og braskrevne innlegg.
Hilsen din nye number 1 fan
Hei!
Jeg kjenneer deg ikke, jeg kom inn til bloggen din gjennom bloggen "Unwaweringblossom". Jeg teenkte jeg skulle ta en kikk og her kommer jeg til et innlegg som eg faktisk synes var veldig bra. Jeg har også en venninne som jeg kan bli litt flau over.
Jeg tror det å bli flau over en nær person egentlig er veldig vanlig, men det virker ikke sånn fordi folk gjerne vil skuule det.
Keep it up =)
Kjempefin blogg du har! :) Her kommer jeg til å fortsette å lese, helt klart.
Ah, den søte ungdomstid, om et par år blir alt så mye bedre for de to.
Fin tegning :)
En god ting med alt hemmelighetskremmeriet for de to kan være at forholdet varer litt ekstra lenge - fordi spenningen beholdes ved å måtte jobbe for holde hverandre litt hemmelig for omverden. Og når først noen er flaue over kjæresten sin er det i grunnen bedre at de er gjensidig flaue over hverandre, så det ikke bare er den ene parten som er det. :->
Eg blir flau når eg skal snakka med menneske som har like mykje karisma og humor som ein utgått skosåle, og sin i tillegg berre svarar med einstavelses ord. Det er flaut det. Særleg når dei skal få meg til å le, og eg ikkje skjønar kvifor. Då må eg berre le med. Og eg er ikkje noko flink til å le med når eg ikkje skjønar vitsen. Det er flaut, det òg.
Utrolig fine tegninger.. du som har tegna eller? :O Vakkert!!!
wow. du skriver utrolig bra!
fin tegning og ;)
jeg syns det er veldig flaut når folk ser på at jeg spiser. jeg greier det rett og slett ikke. blir nervøs for at det skal se rart, ekkelt ut.
wow. du skriver utrolig bra!
fin tegning og ;)
jeg syns det er veldig flaut når folk ser på at jeg spiser. jeg greier det rett og slett ikke. blir nervøs for at det skal se rart, ekkelt ut.
Bra post og et tema som jeg kan kjenne meg igjen i fra egen ungdomstid (første kjæresten), men også fra situasjoner i livet mitt nå. Jeg kan bli flau over folk som ikke har sosiale antenner og bare kjører på uten å fange opp at andre synes de er slitsomme/plagsomme.
Kjempebra skrevet, og jeg kjenner meg litt igjen.. Litt synd at det er sånn men.
Jeg blir (desverre) ofte flau over den ene venninna mi, fordi vi er veldig forskjellige typer mennesker. Folk som hun helt åpent kaller "raringer" er folk jeg ser opp til, som jeg liker. DET gjør meg flau. Det gjør meg flau fordi hun ikke legger noe som helst sjul på at hun er respektløs og dømmende, og innimellom vil jeg bare ikke være rundt henne når hun er sånn. Det er veldig synd, men sant.
Alter Ego: Tusen takk! Det er nok sant, det med at det blir bedre med tiden. Noen har allerede vokst det av seg. Jeg håper resten også gjør det snart.
Iselin: Velkommen hit, og tusen takk, så koslig:D Ja, det er jeg som har tegnet. Drodlet. Ish. Takk:)
MalinSophie: Takk! Da tror jeg vi har ca. samme rødmeinnstilling. Fint å vite at man ikke er alene:P
Coraline: HAHAHA! Ja, jeg har sett det der:P Du er flink til å nikke forståelsesfullt, da. Det skal du ha.
Eter: Wow, takk for en så ordentlig, ærlig kommentar. Iallefall har du selvinnsikten til å skjønne at du faktisk er flau over ham. Da blir det sikkert lettere å håndtere det, også.. Håper jeg.
Snorre: Hehe, det kan stemme, ja - at det rett og slett må bli sånn.
Anya: Åååh! Tusen, tusen takk! *rødme*
Aisha: Hei, og velkommen. Unwaweringblossom er søt<3
Og jeg tror du har rett i det med at flere er flaue over folk enn det virker sånn; man skal jo liksom ikke bry seg om hva andre mennesker tenker og føler om deg. Det er så fryktelig fjortiz, liksom.
Helle: Du er søt:) takk!
Maria: Hehe, ja, jeg håper de løser det snart. Og takk!:D
Khi: To gode poeng:D Kanskje klarer de seg likevel..
Kristine: Hahahha! Enig. I tillegg til at jeg blir fryktelig flau når jeg føler at det er jeg som er den utgåtte skosålen..
Kristine: Tusen, tusen takk..! Ja, det er det..:) Takk!
Emilija: Takk! :D Og jeg blir flau når folk ser meg spise taco. Jeg er virkelig ubrukelig. Eller kokosbolle!
Lothiane: Hm, jeg blir liksom ikke så flau over sånt, mer .. trist, på en måte. Jeg synes mer synd på dem.
Og takk forresten:)
Marie: Takk! Jeg kjenner meg igjen i det du forteller om venninnen din - en venninne av meg og jeg har nemlig veldig forskjellige meninger om hva som er kult og hva som er tåpelig.. Men jeg blir ikke flau, egentlig, bare oppgitt..
Enig med deg. Bra innlegg :)
Legg inn en kommentar