Nyttårsdialog

"Er det ikke vakkert?", sa han. 

Hvem han nå enn var.

Jeg nikket, jo, det var det. Raketter som lyste opp snøfnuggene på sin ferd oppover, før de eksploderte i tusenvis av farger over hele Bærum. 

Jeg veivet litt med stjerneskuddet mitt til svar.

Vakkert? Hva slags tenåringsgutt med respekt for seg selv sier egentlig "vakkert"?

"Burde vi ikke klemme nå?" 

Armene hans var helt åpne. Jeg kjente hvordan ansiktet mitt krøp sammen til et Lille My-uttrykk.

"Ikke pokker. Jeg hater klemmer."

Vi så litt mer på rakettene.

"Har du noen nyttårsforsetter?", spurte han.

Jeg ristet på hodet.

"Egentlig ikke..", mumlet jeg, fremdeles uten å slippe nattehimmelen med blikket, "jeg har aldri vært helt typen til å ha nyttårsforsetter."

Han tok frem en sigarett og tente den på stjerneskuddet mitt. "Godt nyttår", sa han, og trakk giftige stoffer dypt ned i lungene sine. 

"Dersom jeg hadde røyket", sa jeg, "og dersom jeg var typen til å ha nyttårsforsetter, så ville jeg ha bestemt meg for å slutte å røyke. Selv om det er litt klisjé."

Han svarte ikke, bare så veldig skuffet ut. Plutselig skjønte jeg hvorfor; han hadde to tente sigaretter i hånden sin, en til seg selv og en til..

"Meg? Jammen.. Jeg røyker jo ikke.. ?!"

Gutten nikket og lo litt. "Jeg skjønte det. Nå."

Han snudde seg mot en tilfeldig forbipasserende gutt, og prakket dem begge på ham. Godt nyttår, liksom, vær så god, kreft på pinne fra meg til deg. 

Tilfeldig Forbipasserende Gutt så veldig lykkelig ut. 

"Du ga bort begge?"

"Jeg trenger jo ikke røyke akkurat nå. Hvis du ikke tåler det. Men jeg kommer aldri til å slutte."

En jente dukket opp i døråpningen. Blikket hennes søkte gjennom menneskemengden, hoppet fra bakhode til bakhode, til hun omsider lot det hvile ved gutten jeg stod og snakket med.

Han mumlet et eller annet banneord, og dro frem en mobil, prøvde å se opptatt ut.

"Du er ikke så fan av henne, er du vel?", fniste jeg.

Jenta brøytet seg vei mot oss, albuet den ene festkjolen etter den andre.

"Hun har fulgt etter meg i hele kveld. Hjelp. Meg."

"Der er du jo!", pep hun, da hun omsider var kommet frem, "jeg har lett overalt etter deg!"

Han tvang frem et lite smil. "Jaså?"

"Ja, jeg har med sigg til deg."

Hun gliste bredt, og tryllet opp en sigarett fra utringningen.

"Ehhh..", sa han, og så ut som han kunne tenke seg hundre steder han heller ville være enn akkurat der. Under en lastebil, for eksempel, eller på telttur i Sibir.

"Han kan ikke ta i mot", utbrøt jeg, "for han har som nyttårsforsett å slutte. Jeg har prøvd å overtale ham til å fortsette, men han er bare helt urokkelig. Han synes røyking er skikkelig teit."

Så trakk vi begge på skuldrene og lagde en "håpløst - men hva kan man gjøre?"-grimase. Et øyeblikk så hun mistenksom ut. For å overbevise henne trakk jeg røykpakken ut av lommen hans, og rakte henne den. "Se, helt ferdig." 

På de skyhøye hælene stolpret hun seg videre, på jakt etter neste fyr. Han her var hun så avgjort ferdig med.

"Det var fire røyk igjen i den esken der.." furtet han.

"Jeg kan godt rope henne tilbake?", gliste jeg.

Han bare ristet på hodet, og vendte seg mot Tilfeldig Forbipasserende Gutt og gjengen hans.

"Hun her har som nyttårsforsett å klemme flest mulig folk i løpet av 2009. Hjelpe henne til en pangstart?"

Og slik gikk det til at jeg klemte sikkert 20 stykker i løpet av to minutter. 

Noen vil nok hevde at det var fortjent.