Det er ikke jeg som er Schizo, det er Maren!

Har du tenkt på hvor annerledes en dag kan virke, avhengig av måten du velger å beskrive den på?

Ta dagen i dag for eksempel. 

Mandag - The Emo Way 

Dagen starta (legg merke til a-endingene. Jeg føler de gir teksten en fin emotouch) helt jevelig. Jeg våkna så tidlig at vampyrene fremdeles fløy omkring utenfor vinduet mitt på jakt etter litt blod å slurpe, og en lukt av død sivet opp fra kjøkkenet. Vurderte å drukne meg i dusjen.

Feiga ut.

Fant dessuten ikke singletten min. Mitt liv er et helvete.

Så forferdelig ut. Ansiktet minnet vagt om overkjørt grevling. Trist. Måtte smøre det inn med fjortizglitter.

Diskuterte leveregelen "Things to do today: 1. Get up. 2. Survive. 3. Go back to bed" med den av mine foresatte med flest y-kromosomer. Vi ble enige om at livet er deprimerende. Akk o ve. Livet er så meningsløst. 

Gikk hele veien fra bussholdeplassen til skolen helt alene. I minusgrader. Hadde jeg grått så hadde sikkert tårene mine frossa på kinnet mitt og mascaraen min hadde vokst ut som roseblader fra min sjels speil. Nemlig.

To timer matte. La repet om halsen på ung, kvalmende tynn pike og dyttet henne utfor rekkverket i skolens trappeavsats. (Kledde selvsagt av henne først. Man har da stil.)

Hun ble hengende og sprelle en liten stund. Dagens eneste lille lyspunkt var da jeg kunne slå fast at hun i sannhet var død. Farvell grusomme verden. 

Ingen brydde seg. Folk bryr seg aldri.

Hadde drama. 

Hadde Teater i Perspektiv. Så på Hamlet. Var deprimerende. Alle døde. 

Var i Asker. Hater Asker. Var der med Hello Kitty og Elizabeth og Pink Floyd. Pizzaen vår hadde gått ut på dato så den fikk vi ikke spist, så vi laget fruktsmoothie. Den var blodrød og så veldig suspekt ut.

Vi druknet våre sorger i solo og fråtset i sjokoladekake. Skam.

Pink Floyd forstuet fingeren min. Synd på meg.

Rakk ikke toget. Satt på togstasjonen i en halvtime.

Var på dansetrening. Sang en sang jeg ikke liker.

Har nynorskprøve i morgen.

Og så: Kom, død. 

Mandag - The Rud Way

Dagen startet helt fantastisk! (Legg merke til bruken av utropstegn!) Jeg våknet i tide til å få med meg morgenfriske kvitrepippiper, som fløy omkring på jakt etter en nyopphengt meisebolle eller to, og fra kjøkkenet steg en velkjent duft: mamma hadde laget rundstykker igjen.

Jeg stod i dusjen i vel et kvarter, og da jeg kom ut, hadde jeg god tid til å lete etter singletten min (som forresten viste seg å være til vask, men jeg fant en annen en istedenfor. Den var min søsters, men nå er den min.)

Jeg rakk til og med å sminke meg!

Pappaen min og jeg diskuterte "Things to do today: 1. Get up. 2. Survive. 3. Go back to bed", og han mente at det manglet et punkt: Play the mandolin. Selv om han hverken kan, vil, eller skal spille mandolin. "Og det er jo det som er så deprimerende", som han sier. 

Pappaen min er helt håpløs. Det er ganske kos. 

Jeg hadde god tid til å gå til skolen. Det var kaldt og jeg koste meg, for jeg er alltid for varm, og jeg hørte på musikk.

I mattetimene hang vi Bratzdukker som en del av et matteprosjekt. Det var kjempegøy! Ingen brydde seg, da. Vi går jo på Rud. Det er jo helt normalt.

Koste meg i dramaen!

I Teateriperspektiven så vi på Hamlet, og skuespillerne snakket skikkelig fint og jeg likte det kjempegodt og vi brukte en hel time på å dramatisere små, søte scener. Det var fint.

Jeg lekte i Asker. Fikk smoothiegrøt og kjempegod kake og solo. 

Hello Kitty og jeg snakket lenge på togstasjonen. Hyggelig! 

Og så danset jeg, hurra! Sang to sanger som jeg liker kjempegodt!

Og nå skal jeg sove. Jeg gleder meg!

Personlig er jeg mest fan av versjon nummer 1. Litt mindre anstrengende, liksom. Håper du har hatt en fin dag, kjære rare menneske som gidder å lese to forskjellige versjoner av en mandag som ikke er din egen engang.