Alt er relativt

Jeg satt bare alene på bussen to stopp, før han kom på.
Ute var det bekmørkt og unødvendig kaldt, men han var ikke kledd i stort mer enn en vanlig, tynn genser, og hullete jeans. Åja, også var han fullere enn Oslo City en lørdag i førjulstida.

Bussen var nesten tom, og vi hadde aldri møtt hverandre før. Likevel var det visst den mest naturlige ting i verden at han satte seg ved siden av meg. "Jaha", tenkte jeg, mens jeg skjøv Beatlesveska tenksomt ned på gulvet. "Så slipper jeg iallefall å sitte helt alene."

Hadde jeg ikke lagt merke til det på den uvanlig lite elegante gangen, røpet iallefall ånden hans det da han først åpnet munnen: gutten hadde drukket øl. Og mye av det.
"Kjærsten slo opp, da.", sa han.
"Trist", sa jeg. Jeg brydde meg egentlig ikke, men det var visst helt greit. Han så ikke så alt for trist ut, han heller.
"Jepp. Jeg så det komme." Han skjøv unna en rødlig hårlokk fra ansiktet. Så irritert ut da den raskt ramlet tilbake til sin opprinnelige plass foran høyre øye.
"Jøss", sa jeg. "Hvordan da?"
Han trakk på skuldrene.
"Hun sa det en stund, egentlig. Klaga mye."
Jeg gav opp å stirre diskrèt, og gikk over til åpenlys mønstring av hele gutten. Fyren var for borte til å skjønne at jeg ikke var høflig uansett. Og jeg kunne ikke se noen åpenbare skavanker sånn ved første øyekast.
"Klaget på hva?"
Han så litt utilpass ut. Prøvde så smått på omrokkering av den lange, hengslete kroppen - gjøre situasjonen mer komfortabel. Han så ikke ut til å lykkes.
”Hun sier jeg ikke er så..”
”.. Ja?”
”Dyp.”
Blikkene våres møttes et øyeblikk, før øynene hans gikk i kryss. Han bet seg i leppa, som for å tvinge fokus tilbake på plass.
”Hun slo opp med deg fordi du ikke var.. dyp nok?”
Jeg måtte konsentrere meg for ikke å le. ”Only in Bærum”, tenkte jeg.
”Jepp”, sa han.
”Og det er så urettferdig!”
Han ble stille et øyeblikk, og gikk på ny løs på den trassige hårkrøllen.
”Urettferdig?”, sa jeg til slutt, da jeg skjønte at han helt hadde glemt at han var midt i en samtale.
”Urettferdig, ja”, sa han, og så furt ut. ”For egentlig er jeg veldig dyp. Når jeg drikker øl, for eksempel.
Da er jeg bunnløs.”