"Ut av skapet"-og inn i ekteskapet?

Jeg ELSKER bloggesamfunnet. Ja, virkelig elsker det. Om man bare depper høylytt nok, tar det ikke mange dagene før en eller annen godhjertet sjel tar ansvar og muntrer deg opp igjen.


Egentlig har jeg hjernerystelse og får derfor ikke nærme meg Skjermens Gleder (hvis du tror at jeg kjeder meg ihjel, så har du helt rett. Jeg brukte i går ca. en time på å stirre ut av vinduet), men da jeg fikk melding av den godeste yndlingsbergenseren om dette", måtte jeg jo sjekke, da.
Og Thomas, dèt skal du virkelig ha: søtere bloggpost har jeg ikke lest på _lenge_. Tusen, tusen takk. Jeg er nå oppmuntret til ut i neste årtusen!
Og nå blir jeg revet i to her, av den delen som vil svare ja (av åpenbare grunner), og den som vil svare nei, fordi den er like redd for å binde seg som den er for underarmer og Roal Dahls "Heksene" (og den som tror at du er litt pussig, ettersom du tar sjansen på å gifte deg med en som for alt du vet er en 64 år gammel mann med et mistenkelig utslett bak venstre kne og en pappegøye som sier "Polly vil ha politiker!" hver gang den får kjeks.) Men siden jeg, som tidligere nevnt, ikke får tilbringe mye tid her, har jeg ikke mye tid til å diskutere med meg selv.

Derfor lar jeg deg avgjøre for meg, ved å svare på det eneste spørsmålet som egentlig betyr noe når ekteskap er temaet:
får jeg ha stor, hvit og fluffy kjole?